Historier fra Rendalen
Femundselva har Halvor Westerheim flyttet hjem. Nå bygger han livet rundt gården, elva og naturen.
En historie fra Opplev Rendalen · Tekst og foto: Andreas Kokkvoll
Det startet med et spørsmål om hva man egentlig kan oppleve i Rendalen dersom man vil bort fra det ferdig planlagte. Noen venner fra Finland, Sverige, Danmark og kanskje Tyskland skulle komme på besøk, og ønsket var enkelt: padling, friluftsliv og natur, men helst noe som føltes ekte og lokalt.
Så kom jeg til Westerheim.
Familiegården ligger ved Femundselva, nær kommunegrensa mellom Rendalen og Engerdal. Rundt husene ligger skogen tett, mens elva går nedenfor gården. Her har Halvor Westerheim valgt å flytte hjem, tilbake til stedet familien har hatt tilknytning til gjennom generasjoner.
Halvor har flyttet inn i det han selv beskriver som Norges mest komplette økosystem. Rundt ham finnes skogen, elva, fjellet, dyrelivet og gården – alt innenfor det samme landskapet. Her er det lite som forstyrrer. Han ser ikke annet lys enn det han lager selv, og hører i stor grad bare de lydene han selv og naturen rundt ham skaper.
Det er en ganske annen måte å bo på enn mange av oss er vant til.
Og det er nettopp dette Halvor prøver å finne ut av: Hva kan et liv her faktisk være?

Ved kjøkkenbordet sitter Halvor sammen med onkelen. Han er onkelen hans, men også hans nærmeste venn. Forholdet mellom dem er tett, og historien om Westerheim går gjennom begge.
Onkelen vokste opp på Westerheim og husker en hverdag der Femundselva var en langt mer konkret del av livet enn den kanskje er i dag. Da han gikk på skole i Engerdal, kunne veien gå over isen om vinteren og med båt om sommeren. Senere kom stolheisen som gjorde det mulig å krysse elva på en annen måte.
«Onkelen min er min nærmeste venn.»

Det sier noe om hvordan landskapet rundt en gård også kan være en del av historien til menneskene som bor der. Femundselva har ikke bare vært vannet som renner forbi. Den har vært forbindelse, ferdselsåre og en del av arbeidslivet.
I dag er det lett å se elva som en del av utsikten. For familien Westerheim er den også et stykke levd historie.

Halvor Westerheim er oppkalt etter oldefaren sin, mannen som grunnla gården i 1901.
Det gjør «fjerde generasjon» til mer enn en beskrivelse av slektskap. Navnet hans bærer også historien om stedet videre.
Bestemor og bestefar flyttet opp til helårsvei i 1976. Siden har Westerheim først og fremst vært et feriested, et sted som på mange måter har fått stå tidløst.
Mye har forandret seg rundt gården, men ikke nødvendigvis det viktigste. Fisken, elgen og rypa finnes fortsatt på de samme plassene som da pappa, bestefar og oldefar høstet av landskapet.
Det er en del av det Halvor vender tilbake til. Ikke et museum, men et landskap som fortsatt fungerer.
Han kommer altså ikke til et sted han har oppdaget på avstand. Han kommer tilbake til en gård familien har bygget liv rundt i generasjoner.
Men planen er ikke å gjenskape livet slik det var før. Halvor vil finne ut hva Westerheim kan være for ham.

Han har jobbet med mennesker, blant annet barn, ungdom og voksne i krevende situasjoner. Samtidig har naturen vært en viktig del av livet hans – jakt, fiske, padling og tiden ute.
På Westerheim møtes de to sidene. Det sosiale og det stille, mennesker og natur, aktivitet og muligheten til å trekke seg tilbake.

Inne på Westerheim finnes gamle redskaper, gevir, arbeidsklær, bøker, våpen og utstyr til padling. Det føles mindre som en samling og mer som et liv der forskjellige tider har fått bli værende.
Og ute i myra står traktoren.
Den har sin egen historie, helt tilbake til 1950-tallet. Der har den stått siden – et konkret spor etter arbeidet som ble gjort på gården lenge før Halvor flyttet hjem.
På bordet ligger en bok av Alf Prøysen sammen med en håndbok om packraft. Det gamle og det nye ligger side om side, akkurat som på gården ellers.

Halvor har fått en tydelig plass i packraftmiljøet. Historien går tilbake til 2017, da det ble holdt et utvidet elvekurs på familiegården ved Femundselva. Gården ligger mellom Muggfossen og Storfossen, og viste seg å være godt egnet til packraftkurs.
I august 2022 ble det første grunnkurset i packraft i regi av Norges Padleforbund arrangert i Femundselva. 23 deltakere var med på kurset, som blant annet hadde fokus på sikkerhet, padleteknikk og kunnskap om elv og vann.

I dag tilbyr Halvor packraftutleie, elvepadlekurs og guidede naturopplevelser. Han tilbyr også fluefiske fra raft og roligere turer på Grøna og Ulvåa.
I padleelvene er vannet så rent at det kan drikkes. Ferskt vann, rett fra elva.
Dermed har elva fått enda en funksjon. Den er ikke bare noe man skal krysse. Den er også noe man kan gå inn i, og bokstavelig talt ta med seg inn i livet.

Det står på døra. Og kanskje er det den enkleste måten å forklare hva Halvor prøver å skape på Westerheim.
Han vil bruke mer av det som allerede finnes rundt gården – naturen, jakta, fisket, padlingen og maten. Ikke nødvendigvis gjøre stedet større enn det er, men finne ut hvordan ressursene rundt ham kan bli en del av livet og arbeidet.
Friheten ligger samtidig i det motsatte: å kunne lukke døra når dagen er over, gå ut i skogen og bare være der.

Jakta følger en annen rytme enn arbeidslivet mange av oss kjenner. Sesongene bestemmer mer, og landskapet rundt gården blir en del av hverdagen på en annen måte.
Halvor ser også annerledes på hvordan vi snakker om jakt og fiske.
«Det er ikke jeg som har begynt å jakte og fiske. Det er dere som har sluttet.»
Det sier noe om perspektivet hans. For ham er ikke jakt, fiske og ferdsel i naturen noe nytt som skal legges til livet. Det er en del av livet han har valgt å flytte tilbake til.
Å kunne gå ut døra og være tett på naturen, enten det handler om jakt, fiske, padling eller bare en tur i skogen, er en del av det han ønsker å bygge hverdagen rundt.

Det er også en rastløshet der. Mange ideer, mye energi og et ønske om å se hva som kan skje dersom han faktisk blir værende.
Han prøver ut et annet liv på Westerheim og bruker tid på å finne ut om det er mulig å bo her fast og samtidig bygge noe rundt gården, naturen og opplevelsene som allerede finnes.

Så står han der i hockeydrakta.
Frisk Asker-drakta ligger tett til hjertet, og den forteller om en annen side av Halvor – hockey, mennesker, lagfølelse og engasjement.
På den andre siden står hagla, skogen, jakta og stillheten.
«Hockey og hagle.»
To ganske forskjellige verdener, men begge deler av samme menneske. Laget og landskapet. Fellesskapet og friheten.

Halvor ønsker ikke at Westerheim skal bli en polert fasade. Han vil at gården skal få være gården, skogen skal få være skogen og elva skal få være elva.
Samtidig skal andre kunne få oppleve noe av det han selv finner her. Han kan leie ut packrafter, guide mennesker på elva og ta med folk ut i landskapet. Opplevelsene finnes allerede, det handler om å gjøre dem tilgjengelige på en måte som passer stedet.
Men han vil også kunne lukke døra, gå ut i skogen og komme tilbake.
Det er også en del av planen.
Halvor skal frivillig la seg snø inne i vinter.
Når snøen legger seg og veiene blir vanskeligere å bruke, skal ski, hundespann og kanskje scooter bli måten å komme seg hjem på – og ut igjen.
Det høres kanskje ekstremt ut for noen. For Halvor er det en del av forsøket på å finne ut hvordan livet her faktisk kan leves, når man ikke forsøker å presse stedet inn i en hverdag som er laget for et helt annet landskap.
Han vil ikke bare bo her når det er enkelt.
Han vil finne ut hva det betyr å bo her gjennom hele året.
Det er fortsatt en overgang på Westerheim. Halvor har flyttet hjem, men han er ikke ferdig med å finne ut hva hjemmet skal bli.
Han ser muligheter der andre kanskje først ser begrensninger, men han vet heller ikke helt hvor dette ender. Kanskje er det nettopp det som gjør historien interessant.
Dette er ikke et ferdig prosjekt eller en ferdig oppskrift på hvordan man skal bo på en gård ved Femundselva. Det er historien om en mann som har valgt å flytte hjem og som prøver å finne ut hva som er mulig når man velger å bli.
Og midt mellom hockeyen og hagla ligger Westerheim – gården, skogen og Femundselva som familien har hatt rundt seg i generasjoner.
Kanskje blir Halvor her for alltid.
Kanskje gjør han ikke det.
Men hvis han en dag forlater Rendalen, har han et ønske om å kunne se tilbake og vite at han forlot bygda som et litt bedre sted enn da han kom.
Det er kanskje også en måte å forstå «DØRA TIL FRIHETEN!» på.
Et sted å komme hjem til. Et sted å bygge videre på. Og et sted man kan bidra til før man en dag går videre.
Opplev Westerheim
Halvor Westerheim tilbyr packraftutleie, elvepadling, guidede naturopplevelser og fiske fra raft ved grensen mellom Rendalen og Engerdal. Se opplevelsene til Halvor Westerheim →©Opplev Rendalen 2026. Copyright