Oda vokser opp med kyr, seterliv og gårdsarbeid. For henne handler det ikke om å gå tilbake i tid. Det handler om å ta vare på det som er verdifullt – og bygge videre på det.
Det finnes steder hvor framtiden ikke nødvendigvis betyr å reise videre.
For Oda er framtiden knyttet til en gård i Rendalen. Til kyrne, til Kvilesetra, til landskapet hun kjenner. Og kanskje til tanken om en dag å ta over. Det er en historie om seterliv og gårdsdrift. Men også om noe større: om å se en framtid i det stedet man kommer fra.
Kvilesetra hadde vært uten seterdrift siden 1947. I flere tiår var det stille mellom husene. Seterlivet som en gang var en naturlig del av livet på gårdene, var blitt historie. Så kom familien Baardsen og Sørberg til Rendalen.
I 2022 tok familien med seg fire kyr til seters.
Det som hadde vært borte i 75 år, begynte igjen.
Det var ikke nødvendigvis stort i antall. Men det var stort i betydning. For første gang på generasjoner var det igjen liv rundt seterhusene.
Seterlivet har en romantisk klang. Sommerdager i grønne omgivelser. Kyr på beite. Gamle hus. Kaffekopper i solveggen.
Men bak idyllen ligger arbeid.
Kyr skal passes på, de skal melkes, gjerder skal fungere, været skal håndteres, mat skal produseres, ting skal repareres. Seterlivet er ikke en ferie. Det er en måte å leve på.
«Det er godt å være på setra og koble av fra mobilen.»
Oda Baardsen
Midt i denne historien finnes Oda.
Mens mange unge kanskje ser for seg en framtid et annet sted, har Oda begynt å se for seg en framtid her.
På gården. Med dyrene. Med arbeidet. Med stedet.
Hun ønsker å ta over gården.
Det er vanskelig å ikke stoppe litt opp ved akkurat det.
Det er lett å romantisere seterlivet. Å se kyrne i landskapet, de gamle husene og stillheten. Men for Oda er dette ikke bare et bilde fra fortiden.
Hun ser også på hva det kan bli.
For det å bevare en tradisjon betyr ikke nødvendigvis at alt skal være som det var. Noen ganger betyr det at noen må tørre å ta den videre.
Det er lett å tenke på seterdrift som noe nostalgisk. Som et bilde fra en annen tid. Men kanskje er det nettopp det motsatte.
For å drive en seter i dag krever det at noen faktisk velger det.
Noen må mene at det er verdt arbeidet. Noen må være villige til å bruke tid på det. Og noen må se verdien av kunnskapen som ligger i det. Kvilesetra er derfor ikke bare et sted hvor kyr beiter om sommeren. Det er også et møte mellom fortid og framtid.
Rendalen er stor. Her finnes fjell, skoger, elver og vann. Men det finnes også et annet landskap – det som er skapt av mennesker gjennom generasjoner.
Gårdene. Setrene. Stiene. Beitene. Historiene.
Alt dette forteller noe om hvordan mennesker har levd her før oss. Og kanskje også om hvordan vi kan leve her i framtiden.
Kanskje er det nettopp dette Oda forteller oss. At framtid ikke alltid handler om å bygge noe helt nytt. Noen ganger handler det om å se verdien i det som allerede finnes.
En gård. En seter. Et landskap. En kunnskap. En tradisjon.
Og så spørre:
Hvordan kan vi utvikle dette videre?
Bevare. Utvikle. Bli.
Kanskje er det også en del av framtiden til Rendalen.
©Opplev Rendalen 2026. Copyright
