KULTURARV · FERDSEL · RENDALEN

Gamle Kongevei

Veien som bandt Rendalen sammen med resten av landet.

Før bilen, asfalten og dagens veinett var ferdselen gjennom Østerdalen en helt annen. Folk gikk, red eller reiste med hest og slede langs ferdselsårer som fulgte landskapet og gradvis ble utbedret, flyttet og tilpasset nye behov.

I DAG

Fylkesvei 30 gjennom Rendalen heter Gamle Kongevei.

Navnet er en del av dagens geografiske virkelighet, men veien vi kjører i dag er ikke identisk med den historiske ferdselsåren som utviklet seg gjennom flere hundre år.

En vei – mange traseer

Det er viktig å skille mellom den historiske veien og dagens fylkesvei. Gamle Kongevei var ikke nødvendigvis én fast trasé som lå uforandret gjennom hundrevis av år. Ferdselen foregikk gjennom et større nettverk av ride-, kløv- og allfarveier, og traseene ble endret etter hvert som kravene til framkommelighet og transport endret seg.

Den historiske ferdselen gjennom Østerdalen gikk blant annet fra Elverum mot Rena, videre nordover mot Koppang og derfra over Moraveien til Åkre i Rendalen. Herfra fortsatte forbindelsen nordover mot Tynset, Røros og Trondheim. 

Dagens FV30 følger deler av denne historiske ferdselen, men er resultatet av mange senere omlegginger og forbedringer. Rendalen kommune oppgir i dag Gamle Kongevei som vegnavn på hele strekningen fra grensen mot Stor-Elvdal til grensen mot Tynset.

Veinettet i Norge har røtter langt tilbake i middelalderen. Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 inneholdt bestemmelser om veihold og vedlikehold av eksisterende ferdselsveier. Veiene var først og fremst ride- og kløvveier, og bøndene hadde ansvar for mye av vedlikeholdet. 

På 1600-tallet ble det arbeidet mer systematisk med å gjøre de viktigste ferdselsårene bedre egnet for hest og vogn. I 1636 kom en forordning om å forbedre allfarveiene, og i 1665 ble det utnevnt generalveimestre med ansvar for veistellet. 

Det var en utvikling som gradvis endret veiene. Stier og rideveier ble utbedret, nye forbindelser ble bygget, og gamle traseer ble flyttet når en bedre vei kunne gi enklere ferdsel.

Navnet Moraveien brukes om den historiske forbindelsen fra Koppang og inn mot Åkre i Rendalen. Arkeologiske undersøkelser og kulturminnedokumentasjon beskriver en eldre ferdselsåre som gikk fra Koppang, over Morahøyden og videre mot Åkre. 

Langs den gamle Moraveien er det blant annet funnet steiner med innhugde årstall fra 1792 og 1804. De er knyttet til perioder med veiarbeid og vedlikehold. På 1800-tallet var Moraveien kjørevei for hest og vogn. 

Moraveien var dermed ikke bare en lokal vei. Den inngikk i et større system som knyttet sammen bygdene i Østerdalen med Rendalen og forbindelsene videre nordover.

Rendalen har også en tydelig plass i historien om pilegrimsferd gjennom Østerdalen. Ved Åkre møttes historiske ferdselsårer, og den to meter høye Åkresteinen er et av de viktigste konkrete sporene etter pilegrimstrafikken i området. Steinen er tidfestet til middelalderen og har et innrisset kors og bokstavene «ML». 

Det finnes ulike tolkninger av bokstavene. De er blant annet tolket som årstallet 1050 eller som «midleidis» – midtveis. Det er også dokumentert at Åkre var et knutepunkt der ulike ferdselsårer møttes på vei mot Nidaros. 

Samtidig er det viktig å være presis: Den historiske Moraveien skal ikke uten videre fremstilles som identisk med dagens merkede pilegrimsled. Historiske ferdselsårer og dagens Østerdalsleden er ikke nødvendigvis samme trasé. 

Opplev Åkresteinen →

ET KONKRET SPOR

Åkresteinen

Midt i dagens Rendalen står et konkret spor etter mennesker som reiste gjennom landskapet for mange hundre år siden. Åkresteinen er rundt to meter høy og har et innrisset kors. Den er et av Norges eldre pilegrimsmerker og ligger ved et historisk knutepunkt for ferdsel.

Etter hvert som trafikken endret seg, måtte også veiene endres. En ride- og kløvvei kunne være smal og følge terrenget tett. Hest og vogn krevde andre stigningsforhold, større bredde og bedre framkommelighet.

Derfor ble gamle veier gradvis rettet ut, flyttet og forbedret. Noen gamle strekninger ble liggende igjen fordi den nye veien tok en annen retning. Andre ble fortsatt brukt lenge etter at nye forbindelser var etablert.

Historien om Gamle Kongevei er dermed også historien om overgangen fra eldre ride- og kløvveier til et mer moderne veinett.

I Rendalen ble den gamle Moraveien gradvis avløst av nyere veiforbindelser. I forbindelse med dampskipstrafikken på Storsjøen ble det på 1860-tallet bygget vei mellom Koppang og Åsheim. Senere kom nye strekninger mellom Koppang, Burua og Åsheim. 

Ifølge kulturminnedokumentasjonen representerte 1884 slutten på Moraveiens rolle som hovedferdselsåre. Den gamle forbindelsen hadde da gradvis blitt erstattet av nyere vei. 

Det betyr ikke at den gamle veien forsvant. Deler av den finnes fortsatt som lokale veier, skogsbilveier og kulturhistoriske spor i landskapet.

I dag er Gamle Kongevei navnet på fylkesvei 30 gjennom Rendalen, fra kommunegrensen mot Stor-Elvdal til kommunegrensen mot Tynset. Strekningen er 59 kilometer.

På veien nordover passerer du eller kommer nær flere av stedene som har vært viktige i Rendalens historie. Åkrestrømmen ligger ved Storsjøen og Mistra. Otnes var tidligere kommunesenter i Ytre Rendal. Hornset ligger langs veien, og ved Bergset finner du Rendalstunet og Bullmuseet. 

Dermed kan dagens vei leses som mer enn en transportetappe. Den binder sammen steder, historier og mennesker som har vært knyttet til denne delen av Rendalen gjennom lang tid.

Veier handler ikke bare om transport. Der mennesker reiste, oppstod behov for overnatting, handel, mat, tjenester og møteplasser. Ferdselen var med på å forme bygdene langs veien.

I Rendalen kan denne sammenhengen fortsatt leses. Stedene langs dagens vei har ulike historier og funksjoner, men de er bundet sammen av ferdselen gjennom dalen.

Derfor er Gamle Kongevei også en historie om Rendalen som samfunn – om hvordan mennesker har reist, møttes, handlet, arbeidet og levd langs en av forbindelsene gjennom Østerdalen.

I DAG

Den gamle veien finnes fortsatt

Det er fristende å lete etter én bestemt «gammel kongevei» og tenke at den ligger urørt et sted i skogen. Historien er mer interessant enn som så.

Gamle Kongevei er resultatet av et veinett som har blitt brukt, forbedret, flyttet og tilpasset gjennom mange hundre år. Noen steder følger dagens vei eldre ferdsel. Andre steder ligger den gamle traseen utenfor dagens vei.

Du trenger ikke følge en rekonstruert middelalderrute for å forstå historien. Start ved Åkre, se etter sporene etter den gamle ferdselen og følg dagens vei nordover gjennom Rendalen.

Stopp ved steder som Åkrestrømmen, Otnes, Hornset og Bergset. Se hvordan veien binder sammen vann, gårder, bygder, kulturminner og dagens lokalsamfunn.

Og hvis du vil oppleve selve roadtripen, kan du bruke den moderne ruten mellom Elverum og Tynset som utgangspunkt.

FRA HISTORIE TIL REISE

Veien gjennom Rendalen

Den historiske ferdselsåren er én historie. Dagens roadtrip er en annen. Sammen gir de et bedre bilde av hvordan Rendalen henger sammen.

Kjør veien gjennom Rendalen →

Når du følger Gamle Kongevei gjennom Rendalen, passerer du steder med hver sin historie. Fortsett reisen gjennom grendene og opplevelsene som ligger langs og rundt ferdselsåren.

Veien har endret seg.

Landskapet og historien ligger fortsatt der.